Mammafølelsene 1,5 år etter...

Tenk at Mia er over 1,5 år! Jeg kan ikke skjønne hvor tiden blir av...

Som dere vet, så er jeg litt rar. Jeg mener, ganske rar! ;)

Her om dagen så våget jeg meg forsiktig opp på vekta, bare veldig forsiktig altså...nesten bare på tå egentlig.

Da tallene lyste mot meg så tenkte jeg, hvor kommer dere ifra? Alle dere stygge tallene, hvem er dere???

Det var uansett sette som fikk meg til å tenke tilbake... 1,5 år tilbake!

Det var torsdag 9.desember og klokken var litt over halv ti på kvelden. Etter et MARERITT av et svangerskap så hadde jeg vært igjennom en nokså enkel fødsel (vil jeg tro)

På noen sekunder var fargen i ansiktet tilbake og jeg lå der med den perfekte lille bylten på brystet.

Jeg er langt ifra feilfri og perfekt, men der lå jeg med beviset på at jeg(sammen med Atle, så klart) hadde skap noe PERFEKT!

Jeg hadde jo både hørt og lest om de som ikke får morsfølelsen med en gang, de som distanserer seg eller blir deprimert. Men der lå jeg altså og hadde bitt rammet av det stikk motsatte.

Og det er først nå jeg tør og klarer å sette ord på det.....

Alle de overveldende følelsene og tankene, alt ansvaret og all kjærligheten.

Det er jo ingen hemmelighet at Mia var VELDIG etterlengtet, det er ingen menneskerett å få barn og jeg føler meg så HELDIG!

Jeg føler at jeg hele tiden må bevise at jeg fortjener å være mor!

Jeg slet og sliter fortsatt med å gjøre ting uten Mia. Jeg virkelig hater det!

Jeg tillater ikke meg selv å ha det gøy uten Mia!

Som feks småting som å dra på butikken, Mia elsker jo å sitte i handlevognen, plukke varer, vinke til alle menneskene og "skravle" ivei... Jeg får kjempe dårlig samvittighet av bare det å handle i matbutikken uten Mia.

Når folk tar ut ferie uten barna sine så kjenner jeg at det knyter seg i magen min, jeg kunne ikke engang hatt en time av mine fem uker uten Mia!

Ting jeg prioriterer er feks det å gå ut å spise med venninner på kvelden, det er jo fordi jeg vet at hvis jeg ikke prioriterer det så har jeg jo ingen venner til slutt. Men det beste er jo hvis vennene kan komme hjem til oss ;)

Men det å prioritere å gå en tur eller dra på trening, det får jeg meg ikke til å gjøre. For da føler jeg at jeg må ofre Mia-tid!

Jeg blir rett og slett sliten av meg selv og alle tankene mine. Den konstante dårlige samvittigheten plager meg.

Frykten for å feile!!!!

Kjære vene!

For TENK om jeg feiler....

Jeg er ikke noe overbeskyttende hønemor, så Mia er både tøff, selvstendig og sosial...

Hun bare er det med en mor i nærheten.

Men hvor skal jeg begynne for å gi litt slipp på ting, hva skal til for å få det hele litt ut fra hjertet? Ikke så mye, bare sånn at jeg kan trekke pusten?

Hvis jeg er veldig sliten etter jobb en dag, kan det hende jeg spør Atle om han kan bade Mia så jeg kan slenge meg ned på sofaen i ti minutter.

Da ligger jeg på sofaen med vondt i magen, fordi jeg PRIORITERER å ligge på sofaen fremfor å bade babyen min!

Jeg feiret familiebursdag for noen helger siden og jeg syns det er kjempe stas med gaver til meg selv. Men penger derimot, skal jeg bruke penger på meg selv?

Så etter selskapet stod jeg der med pengene og tenkte "hva kan jeg kjøpe til Mia for disse?"

Så endte vi opp med en ipad, for Mia får vel også glede av en Ipad? Det er vel ikke sånn at hun ikke kommer til å like den, sånn at bare jeg får gleden av den?

Dere forstår sikkert hvor jeg vil?

Men er dette vanlig?

Jeg har hørt om mange følelser etter at man blir mamma, men galskap? ;)

Jeg ville ikke endret på dette for alt i verden, jeg elsker å ha med Mia på alt som skjer. Vi leker, leser, synger, bader, koser og nyter dagene og timene vi har sammen.

Vi shopper, går på cafe og triller turer.

Det gjør meg ingenting at hun er med og det meste kan vi jo gjøre sammen.

Men jeg skulle så gjerne hatt en bitteliten pustepause hvor jeg kunne begynne å ta vare på meg selv også....

Det hender jeg savner å bare være meg, være Yvonne, ikke bare mamma'n til Miamor!

Er det lov å tenke sånn? For nå kjenner jeg at den dårlige samvittigheten kommer snikende igjen.



 


 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits