Da er Flateby et lukket kapittel...

I går var overtakelsen på det gamle huset vårt og botiden i Flateby er et lukket kapittel.

Alt føles veldig riktig og jeg kjenner endelig at jeg er hjemme når jeg kommer hjem.

I går kveld begynte jeg å tenke på det rare, at vi har solgt huset der vi tok med Mia hjem fra Ahus. Mia sitt første hjem! 

Vi kommer til å savne å ha deler av familien rett borti veien og så kommer vi til å savne utsikten!

Så kommer vi til å savne garasjen! Den var STOR!

Det viktigste er at jeg aldri følte meg hjemme! Jeg følte meg hjemme i huset men ikke på stedet.

Jeg kjenner at for meg er det viktig å kunne gå til senteret og gå på kafe. Gud som jeg savnet å gå til en kafe! Det å måtte pakke med meg Mia i bilen hver eneste dag og kjøre til det vi skulle føltes så feil!

Jeg må bo i en by, helt klart!

Det er også viktig for meg å bo et sted hvor det ikke er tungvindt for venner å komme på besøk. Det sier vel sitt at vi har hatt fler venner på besøk her på 4 uker enn vi hadde i Flateby på to år!!




En ting jeg vil trekke frem fra tiden på Flateby er babysangen på Frivillighets sentralen. Det var utrolig koselig og et kjempe fint opplegg. Det er også en ting jeg vil savne. (desverre så kræsjet det med både babykino, vaskedame og babysvømming. Men vi fikk dratt en del ganger) 

Her er visst babysangen i regi av menigheten, men jeg skal da klare å synge noe jesus sanger hvis jeg må!



Nå pakker vi de gode minnene godt inn i minneboka vår....

Så gleder vi oss til førjulstida i Lillestrøm med masse besøk av familie og venner <3

2 kommentarer

flinkris

02.nov.2011 kl.23:07

Flotte bilder, ser ut som et kjempefint hus, men ingen vits i å bo et sted man ikke føler seg hjemme. Har det slik selv akkurat nå, og jeg skal også selge. Viktig å trives i sitt eget hjem :)

Bent Fagerli

03.nov.2011 kl.11:41

Mia, Yvonne og Atle.

Aller først gratulerer med nytt hus (igjen).

Jeg (vi) forstår godt argumentene for å "komme seg vekk" fra Flateby. Kan innrømme at det er lite å foreta seg her. Er det egentlig det? NEI. Idrettslaget her har så mange grener (mangler kun sykling) at det snart er vanskelig å stille med frivillige. Nærhet til barne hage og skole. Faktisk kun h.h.v 100 og 50 meter. Oppvekstmiljø med marka rett ut av døra. Skiløyper som strkker seg fra Kirkebygda til Losby.

Vel det var vel ikke akkurat Mia som vardet store greia. Hun hadde "bestemor", bestefar, onkel, tante ,kusine og fetter i gangavstand.

Du har hatt permisjon og det har også dine venninder, og det har vel de også. Når alle en dag er tilbake på jobb, blir vel kafe besøk litt mer fjernt.

Jeg forstår godt å lengte til oppvekstbyen. Kortere vei til jobb osv.

Vel. Dette var vel bare mine dårlige forsvars argumenter, uten at det skulle være negativt.

Da jeg er faren til dattera mi, så ble ikke dette et 2 linjers innlegg (som de fleste har).

Med "liker" osv.

Håper ikke avstand skal ha noe å si for samvær og besøk. Mia har jo ihvertfall Oma og"bestefar" Egil i nærheten.

Ønsker dere alle 3 lykke til i det nye huset.

Hilsen bestefar/pappa.

Skriv en ny kommentar

hits