Miasen vår....

Mia er ei nydelig prinsesse:


En liten røver:

Ei rampejente:

En tøffing:

Ei skikkelig kosejente:

Og masse masse mer...

Da man suller rundt med stor mage og lager drømmer for fremtiden, så ser man for seg hvordan ting skal bli. Og jeg skal love deg, det blir ikke sånn! På godt og vondt så klart!

Den store og koselig planen gikk ut på at jeg skulle ta 7 måneder permisjon uten lønn frem til August, så kunne mamma og Mia kose seg! Gå på babykino, på babysvømming, åpen barnehage, babysang, lunsj med venninner, dra på gårdsbesøk, vi kunne gå og sykle turer, være på barnepassen på elixia og masse annet gøy! Jeg så for meg lesestunder, bollebaking, tegneaktiviteter og masse playdates på fritiden og i helgene!

Så kommer virkeligheten. Og her er det ei lita ruskesara som ikke finnes lik sin mor som barn!

Mia er supersosial og elsker andre mennesker. Hun smiler og ler til alle og finnes ikke skeptisk til noe eller noen.

10 måneder og allerede VELDIG klar for en hverdag med fart og spenning uten mamma.

På søndag startet tankeprosessen etter et besøk på HoppeLoppeLand. Det var på tide å tenke med fornuften og ikke med mammahjertet! Mammahjertet mitt vil selvfølgelig være hjemme med prinsessa resten av livet. 

Men hvis jeg ser realistisk på det, så tror jeg faktisk ikke mine drømmer og visjoner om den ekstra permisjonen er nok for Mia. Jeg tror ikke jeg og mine planer kan tilfredstille det behovet Mia har.

På mandag åpnet det seg en mulig mulighet på jobben og jeg venter spent på å se om det blir noe barnehageplass til Mia og at jeg starter så smått med jobbing igjen på nyåret.

Det må nok svelges noen kameler for at det skal bli fint for meg og Mia i samme barnehage. Det er jo ikke en ønskesituasjon, men jeg ser at vi trenger det!

Det aller aller viktigste i hele verden for meg er at Mia har det best mulig

og det beste jeg kan gjøre er "så godt jeg kan!"

 

2 kommentarer

mammantiljessicaogbenjamin

15.okt.2011 kl.21:21

Så go hun er:)

Linn

15.okt.2011 kl.21:44

Nydelig jente!!

Skjønner godt hva du mener. Magnus begynte ikke i barnehage før han var 21 mnd, da hadde jeg jobbet noen netter i mnd et halvt år. Han ble passet hos besteforeldre mens jeg sov. Da han endelig begynte hadde han vært SUPERKLAR lenge og (for å være helt ærlig) vi kjedet oss i grunnen litt begge to... Var jo mutters alene på lekeplassen hver dag! Det er jo ikke sånn at gata er full av småunger lenger, som da vi var små og hjemme med mødrene våre:) Fordelen med turnusjobbing er at jeg har fri en gang i blant, og da er det kjempekoselig å ha han hjemme- da blir det tid til både baking og lek. Har ikke dårlig samvittighet hvis jeg har han i bhg mens jeg har en fridag heller, da er leiligheten ferdig vasket til Magnus og Arne kommer hjem fra bhg og jobb:) Martin begynner nok når han er ett år, har ikke helt bestemt oss..

Lykke til med beslutningen, og hva dere enn velger, så er jeg sikker på at Mia får det fint:)

Klem Linn Therese

Skriv en ny kommentar

hits