For seks måneder siden...

Jeg starter med å gå seks måneder og en dag tilbake i tid. Marerittet av et svangerskap var på vei mot slutten og det var tre uker igjen til termin. På kontroll på Ahus ble det bestemt at det var på tide å sette igang fødlsene! Jeg hadde tegn på svangerskapsforgiftning, og med det pluss ALT annet tok de avgjørelsen om å sette meg igang. Jeg ble sendt hjem for å hente fødebagen og ble innlagt.

På ettermiddagen fikk jeg en modningspille og sov godt hele natten. Siden det kunne drøye mange dager før det ble noe fødsel så dro Atle på jobb som vanlig. Jeg fikk ny modningspille når jeg stod opp og hadde ingen tegn til fødsel. Det var jo bare torsdag og personalet på Ahus sa at jeg kunne forvente fødsel innen lørdag.

Jeg leste og hørte på musikk og timene gikk!

Etter en liten kontroll i halv tre tiden spør hun som hadde kontrollert meg om det var lenge til mannen min var ferdig på jobb. Jeg svarte at han kunne komme når tida var inne. Da sa hun bare "Da syns jeg at du skal ringe etter han nå!"  Jeg hadde 3 cm åpning og fikk ikke noen ny modningspille.

Fra å ikke merke noen verdens ting klokka halv tre, så kom riene kastet på meg i tre-tiden. De kommer visst kastet på når man blir satt i gang. Da skulle jeg ha rier med 1,5-2 minutters mellomrom de neste seks timene. Atle kom og vi ble flyttet til føden i 17-tiden.

I ettertid tenker jeg på timene på føden som fine timer. En ut-av-deg-sjæl-opplevelse! Jeg hadde på forhånd ytret ønske om at lystgass skulle være den eneste smertelindringen. Jeg hadde et stort stort ønske om en naturlig fødsel. Det var viktig for MEG! I begynnelsen så var lystgassen ganske morsom, en liten fjortiss-fyll på fødestua kan man trygt si. Men så ble ikke lystgassen så morsom lenger. Jeg begynte å bli ganske så sliten av å ikke klare å hente meg inn mellom riene etter seks timer med SÅ tette rier. Jordmor bestemte at her skulle anestesilegen tilkalles og epiduralen settes. I mellom inense smerter, gråt, klaging og vondter så klarte jeg å kjenne et lite snev av skuffelse over å ikke skulle fullføre fødselen naturlig!

Det er da kroppen min bestemmer seg for å samarbeide med hjernen min! For i det samme sekundet som anestesilegen kommer inn døra så går vannet og legen blir bare sendt ut igjen. Her skal det fødes naturlig! Etter seks timer stående ble jeg tvunget til å legge meg, her skulle det presses.

Og fra vannet gikk til Mia lå på brystet mitt så gikk det 20 minutter!

Datoen var 9.desember, samme dato som min farfar ble født, og klokken var 21:32. Mitt liv var forandret for ALLTID!

Jeg var heldig og hadde en SUPER fødsel. Jeg kunne ha født igjen dagen etter, for en FANTASTISK opplevelse.

Jeg er så EVIG takknemlig for min vakre, velskapte, lille Mia <3

Mine små gullkorn fra fødselen:

*Midt i begynnelsen av lystgass-"fylla" fniser jeg tissatrengt til Atle i fullt alvor "Etter neste ri kan vi gå på do sammen!"

*MIdt i de vondeste riene "Atle, hva har vi gjort? Hvorfor fant vi på dette HER da?"

*Mia kommer ut og jordmor sier "her var det ikke mye hår å sette sløyfe i" Da svarer jeg kjapt "Det går bra! Vi har hårdbånd i fødebaggen!"

*Atle til meg ti minutter etter fødselen "Oi! Du har farge i ansiktet, det har du ikke hatt på mange måneder!"(sa noen tøft svangerskap?)

*Etter ukesvis uten å ha spist noe særlig så sier jeg mens legen syr og Mia sover på brystet mitt "Er det noe mat å få?" (Sa noen matvrak?)





5 kommentarer

Frank O.

09.jun.2011 kl.22:00

Så bra historie!

Unni

09.jun.2011 kl.22:00

Gratulerer med 6-måneders dagen.

kathrine

09.jun.2011 kl.22:35

så nydelig å lese <3 sitter her med tårer i øyene! gratulere med 6 måneders dagen til Mia

09.jun.2011 kl.22:59

Tøffe jenta mi, du holdt ut og ble belønnet med gull.Skriver utrolig bra som vanlig. Mia er så fin og god,grattis med 6 mnd.

Synnøve

09.jun.2011 kl.23:40

Herlig!!!! :-))))

Skriv en ny kommentar

hits