Livet på landet, sukk fra hjertet...

Atle hadde drømmen om enebolig, stor grasje og stor hage. Jeg kunne godt tenke meg litt mer plass men det var ikke så viktig for min del. Vi var mye inne på finn.no og drømte oss bort. Fine eneboliger både her og der. Jeg likte rekkehuset vårt godt og hadde ingen store ønsker om å flytte. Og noen uker før bryllupet spør jeg Atle om vi ikke bare kan slå oss til ro og bli boende der vi bodde! Men bare dager etter fortsatt han å titte på finn på store hus. Vi ble tipset om et hus i samme veien som pappa bor i. Huset på toppen, akkurat passe stort og med fantastisk utsikt. Med hageflekk og dobbelt garasje kunne huset oppfylle Atle sin boligdrøm uten å ruinere oss.

Vi slo til og kjøpte huset for snart to år siden. Jeg trives veldig godt i huset, men klarer ikke å slå meg til ro med å bo på landet. Samme hvor mye jeg prøver så klarer jeg ikke trives 100% her. Jeg liker det litt mer sentralt! Det er jo det jeg har vokst opp med!

Jeg vil trille til et stort kjøpesenter, ikke måtte velge om jeg skal trille til Ica eller Spar.

Jeg vil gå tur i bilstøy, jeg vil møte på folk når jeg er ute, jeg vil kjenne lukta av eksos.

Jeg klarer ikke stillheten!! Jeg blir gal av stillheten! Bare tanken på å gå tur i skogen rett borti gata her får meg til å skjelve. Tenk om jeg møter på dyr?!?!

Jeg har ikke samvittighet til å be venner på besøk fordi vi bor så langt unna. Og svært få kommer frivillig på besøk til meg.

All fornuft sier til meg at vi ikke kan flytte, så hva skal jeg gjøre for å klare å trives i stillheten på landet?

En ting er sikkert, jeg gleder meg VELDIG til at Synnøve med den lille niesa mi som kommer i Mai skal gå hjemme i permisjon sammen med oss!

Nå kom jeg på hva hun jeg støper negler hos sa en gang "barna min er nødt til å vokse opp i blokk for mammaen dems blir ikke lykkelig hvis hun ikke bor i gåavstand til Strømmen storsenter!"

Huset vårt på landet....

 

4 kommentarer

FO

08.mar.2011 kl.18:58

Hehe, kjenner meg lett igjen. Selv om jeg bare bor 10 min med buss unna bussterminalen, er det kjipt å være avhengig av en bedriten Ica Nær eller en liten Kiwi. Bil i Oslo er vanskelig så det må bli buss. Likevel bedre enn å bo på landet. Ikke klipper jeg gress heller. Eller vanner blomster.

Hva du kan gjøre for å bli kvitt stillheten?

Gjør som meg, inviterer vennene dine på poker, kjøp masse øl og snacks, og så ender du opp med å tape litt penger (med vilje selvsagt... kremt) til dem. Da kommer dem alltid tilbake! ;)

Ingunn

08.mar.2011 kl.22:06

Yvonne, Yvonne, Yvonne. Det du skriver er jo akkurat sånn jeg har det - her på landet jeg bor. Jeg kunne kanskje bare kopiert artikkelen din og lagt den til i bloggen min.. :)

Det som plager meg er om jeg tar fra barna mine noe ved å la dem vokse opp så langt unna der det skjer. Jeg syns jo det er fryktelig tungvint å måtte kjøre 25 minutter for å komme til Strømmen storsenter. Det er ti minutter med bil til Skedsmokorset, som har blitt mitt nye "storsenter", rett og slett fordi jeg ikke gidder å kjøre lenger. Og der er det jo ikke så mye å velge i akkurat. Tenk så mye enklere jeg hadde det da jeg vokste opp, jeg kunne bare gå eller sykle - samme hvor jeg skulle. Til venninner, Strømmen storsenter, Nebben osv. Dette vil ikke barna mine oppleve - bare fordi vi på død og liv skal ha hus, dobbelgarasje og stor hage :(

Eneste løsningen jeg ser er å vinne i lotto og kjøpe et hus i Lillestrøm.

Bent Fagerli

09.mar.2011 kl.07:36

Kjære "jenter".

Dette høres for meg veldig egoistisk.

Forstår at dere vil fly på senter og drikke kaffelatte i store glass, og bruke penger.

Vet ikke om noen som tar en tur dit uten å lette på lommeboka.

Yvonne. Du har bodd minst 7 steder i Lillestrøm og da bør du ha prøvd det nok.

I Flateby er det fantastisk for barn å vokse opp. Du har 200 meter til barnehagen og 150 til skole.

Ica er det 3 minutter gangavstand. Buss til Lillestrøm rett utenfor døra.

Spenn på deg skiene og rett ut i marka. Det fins løyper helt til Mariholtet.

Alpinbakke og godt etablerte idrettslag, hestesenter. Ja jeg kunne ramse opp mer.

Dere har jo drømmehuset på rikmannsåsen som jeg kaller det med deilig utsikt over Øyer`n.

Solrikt har det allerde vært 1 mnd, til motsetning for oss som bor nede i dumpa.

Hva har du rundt deg? Pappa, bror, svigerinne, snart 2 tantebar. Alt innenfor 300 meter.

Det i seg selv bør vekte høyt.

Håper virkelig du tenker deg om Yvonne og ikke glemme "flyttefrekvensen" din.

Hilsen FarfarPappaBestefar.

Hege

09.mar.2011 kl.11:43

Så fin pappa :)

Skriv en ny kommentar

hits