5 år

 

I dag har vi fem års bryllupsdag og jeg startet dagen med å gratulere Atle for å ha holdt ut et år til.

Da vi møttes for litt over åtte år siden så tenkte jeg ganske tidlig over hvor mye småting vi hadde til felles. Og det er de samme små tingene som er limet i forholdet vårt nå.

Vi er like nok til å ha det fint, morsomt og avslappende sammen, selv med lite søvn, utfordrende småbarnstid og en travel hverdag.

I tillegg klarer vi å ta vare på egoet vårt, det å ikke gi slipp på oss selv, vår identitet og våre egne interesser selv om vi har vært "ett" i noen år.




* Elsk meg mest når jeg fortjener det minst, for da trenger jeg det mest.

*Gresset er grønt der hvor man er, hvis man bare husker å vanne det.

*Hvis du elsker noen. Hvis du har noen kjær. Si det. Vis det. Vær det.

*Jeg tror på den store hverdagskjærligheten.

 

 

Kjærlighet vil si, noen er glad i deg for evig <3

(dette bildet er lånt fra Google)

Nydelige blomster på døra fra gode venner!

 

 

 

Spørsmålet måtte komme

Til frokost i dag kom spørsmålet "mamma, hvordan kom jeg meg ut av magen din?"
Jeg svarte etter beste evne og så kom oppfølgeren "hvordan kom jeg meg inn dit da?"
Jeg tror ikke svarene mine i seg selv var så spennende men tankene ble satt i sving. Etter en stund kom det "før var jeg i magen din og da var det ingen som så meg! Men plutselig så fløy jeg ut og da kunne bestefar synge for meg!!"

Så fikk vi en koselig morgenstund i sofaen med album, for vi måtte jo se hvordan hun så ut etter at hun kom ut av magen.

Du deilige fridag!
Du deilige treåring!

Byfest

Det er ingen hemmelighet at denne mammaen er veldig patriotisk overfor byen vi bor i. Det er heller ingen hemmelighet at vi liker å støtte oppom og være med på det som skjer.

Byfesten i Lillestrøm er en fantastisk gave fra kommunen og næringslivet. Vi takker i all ydmykhet og tar imot. Når værgudene i tillegg stiller med strålende sol så må det bli bra!

Gøy med gratiskonserter!

Tivoli med gode venner!

Frøken strøken koser seg! Salgsboder i hele gågata med Ting og tang, reklameartikler, ballonger, mat og drikke!

Mor var ute å lufta seg på kvelden. Det er ikke sommer før loveshack har spilt på byfesten! Topp stemning som alltid.

Byfesten er og blir enestående og alle som kritiserer kan bare ta seg en bolle! Vi digger byfesten!!

Er'e her'e er party??

Hyttetur og gode venner

På vår lille miniferie fikk vi være med gode venner til denne perlen, som viste seg fra sin beste side etter at vi hadde kjørt hele veien i sprutregn!

Vi hadde en flott helg i sola med grilling, fisking, dyreparken, lek, soling og tøffing med båt.

Ikke mye som gir mer ro til kropp og sjel enn dette vel?

Når hun har en pysemamma, så er det fint for Mia med en super-Linn som lar henne få prøve seg på ting som mammaen syns er skummelt ;-)

Litt geocaching fikk vi også tid til, morsom aktivitet som fenger både store og små.

På jakt etter den ene cach'en havnet vi midt i en vielse. Vi ventet i bakgrunnen til presten ga oss tegn til å komme, han lurte også på hva geocaching var!

Hva er vel bedre enn Norge på sitt vakreste?

Hva er vel bedre enn langhelg med familien?

Hva er vel bedre enn gode venner?

 

 

Dyreparken

I pinsehelgen har vi på hyttetur med gode venner og på fredag tok vi turen til dyreparken i Kristiansand.

Første gang både for mamma og Mia.

Det var ei som hadde gleda seg stort, hun ville til Kardemomme by.

En god hjelper og en sjørøver prøver å finne ut hvor vi skal gå.

Først dro vi på tokt med Kaptein Sabeltann sin skute. Hiv og hoi!!

Yeah! Kardemomme by! Vi spiste deilige boller og kjørte trikken.

Oppe i tårnet til Tobias.

Ikke alltid like lett å følge men vi gjør så godt vi kan :-)

Spennende å se på løvene, helt til Mia mistet "diamantringen" sin inn til dem!

Hmm, er dere i slekt?

Ikke visste vi at denne likte popcorn, kom litt for nære for min smak!

Vi hadde flaks og fikk se selveste Kaptein Sabeltann! Det var spennende!

Ei som var strålende fornøyd med dagen! Gøy, spennende og morsom!

 

Hekleglede...

Nå har jeg kommet ut av tellinga på hvor mange lyslykter jeg har hekla, men hvis jeg skal tippe så tipper jeg 150!!




Det er så gøy, gøy å skape noe og gøy at andre liker det jeg lager.

 

Kanskje du er på jakt etter noen lyslykter til terrassen? til hytta? til en god venninne? til en flink lærer? til de søte barnehageansatte?

 

 

Jeg tar fortsatt imot bestillinger.

 

Ha en fin lørdag :-)

 

Lille, store jenta mi..

I dag har vi hatt fri og vi var ute med sparkesykkelen. En mann stoppet med bilen og spurte etter veien til stasjonen.

Mia: Hva spurte han?

Jeg: Han lurte på veien til stasjonen.

Mia: Hva er stasjonen?

Jeg: Det er der man tar toget fra.

Mia: Hæ? Var han ikke på 17. mai?

Jeg: Jeg mener ikke sånn tog på 17.mai, jeg mener sånn tog man kjører hvis man skal noe sted.

Mia: Hvor da?

Jeg: for eksempel til Oslo

Mia: Så ikke til 17.mai da?

Mia: Jeg syns du er en snilling!

Jeg: åh, det var fint sagt!

Mia: Ja, jeg sier ikke at du og pappa er en bæsjing, tissing eller promping!

 

Haha, du herlige treåring <3

 

Strikka romeriksbunad

Etter mange koselige kommentarer etter 17.mai tenkte jeg å vise frem noen fler bilder av den strikka bunaden til Mia.

Jeg måtte få god hjelp fra min mor til å komme i mål til den store dagen. Vi ble veldig fornøyd med resultatet og Mia var super stolt!

Mønsteret ble kjøpt på Strikken garn og stoff på Eidsvoll.

Den er strikket i finull fra Rauma.

Unna  vei, her kommer jeg!

 

Så gjenstår det fortsatt å se hvor lenge det er populært å gå i klær som mamma har strikka ;-)

Barnehagedebatt...

I dag må jeg bare børste støv av bloggen!




Debatten går om barnehage eller ikke barnehage, for ettåringer og for andre.

Nå skal dere få noen tanker fra en barnehageansatt sitt ståsted:

 

Nummer1: Vi velger å tro at du gjør det beste for ditt barn!

Nummer2: Vi gjør vårt beste for at ditt barn skal få en så fin dag som mulig!

Nummer3: Vi vet at ditt barn er det kjæreste du har og vi behandler ditt barn som om det skulle vært vårt eget barn!

 

Jeg skal ikke mene noe som helst om hvor gammelt barnet ditt er eller hvor lange dager barnet ditt har i barnehagen, jeg vil bare fortelle deg at barnet ditt har det bra!

Jeg syns det er veldig trist at det pågår en debatt som sårer så mange mennesker, det er svært få som leverer de aller minste i barnehagen med god samvittighet. Da er det synd at disse menneskene skal få enda dårligere samvittighet ved å få følelsen av at de gjør noe galt.

Når dere spør på ettermiddagen hva barnet har gjort i dag, så er det ikke alltid vi har gode svar. For det er ikke alltid vi gjør så mye, noen ganger tar vi bare livet med ro. Kanskje jeg bare skal begynne å svare at vi har kosa oss, for det er jo det vi gjør. Koser oss i sølepytten, koser oss med sangstund eller koser oss med et langt og rolig måltid.

Når vi ringer for å fortelle at barnet ikke er helt i form, så er det ikke fordi du må komme løpende fra jobben. Vi ringer bare fordi vi kjenner ditt barn, vi vet når ditt barn ikke er seg selv og vi vet når ditt barn har godt av at mamma kommer litt tidligere. Når vi ikke ringer, så bare gjør jobben din, for barnet ditt har det bra!

Hvis dette kan gjør hverdagen til en mamma litt lettere så blir jeg glad:

1. Jeg er glad for å se ditt barn.

2. Jeg gleder meg til å dra på min jobben.

3. Vi er ikke feilfrie, verken du eller jeg, men vi begge gjør så godt vi kan for ditt barn!

Ha en fin dag :-)

 

Bygger dere nettverk?



Forrige uke var vi på foreldremøte i Mia sin barnehage.

Det var mitt første foreldremøte som mor, for tidligere har det jo vært som ansatt og mor. Jeg må bare legge til at det er veldig deilig å ha to roller på to forskjellige steder nå. Jeg trodde ikke at det kom til å bli noen forskjell, men det er det :)

Som barnehageansatt er det alltid spennende å se hvordan andre jobber, man får nye tips til ting andre gjør og bekreftelse på ting man selv føler at man gjør bra/bedre ;)

Men målet mitt var ikke å skrive om verken foreldremøte eller å være ansatt i barnehage. Jeg skulle trekke frem noe som ble sagt på foreldremøtet til Mia, som jeg syns var veldig bra og viktig å si og noe som jeg håper at fler kan ta med seg videre.

Vi bruker stort sett fritiden vår på våre venner og barna deres eller familien vår. Det er selvfølgelig viktig, faktisk det jeg har ment at er viktigst. Men nå heller jeg litt til andre siden også.



BYGG NETTVERK!! sa dama.

Hvis man klarer å treffe andre fra barnehagen på fritiden, snakk med mammaer og pappaer i porten eller på butikken, holde kontakten med barselgruppa. Osv.

For tenkt deg da hvilket nettverk du har bygd deg opp den dagen da barna er tenåringer og er spredt rundt i hele Lillestrøm. Tenk deg da hvilken unik situasjon du er i når du kjenner noen eller kjenner noen som kjenner noen. Da de andre mammaene vet at jeg er mammaen til Mia, for dem kjenner meg og kan ringe meg. Og omvendt!

Og akkurat da, når jeg tenker på min egen lille prinsesse som tenåring, kan jeg være glad for at jeg kjenner 2010-mammaene i barnehagen min, jeg kjenner 2010-mammaene på dansinga og nå skal jeg gå inn for å bli kjent med 2010-mammaene i Mia sin barnehage også.

 

Dette er selvfølgelig et tenkt senario, for alle vet jo at Mia ikke kommer til å få lov til å forlate huset når hun blir tenåring ;) Hihi.

God onsdag til dere alle, bygg nettverk!!

 

 

En ring av gull,

 

en riktig stor

 

med plass til alle hender.

 

Der ingen er størst,

 

der ingen er minst,

 

der ingen er først,

 

der ingen er sist.

 

Vi holder fast

 

så alle kjenner

 

at ringen er smidd

 

av gode venner

 





 

 

 

 

 

Dansetirsdag...

Idag er det tirsdag og på tirsdag er det dansing.

Jeg har tidligere skrevet innlegg ang fritidsaktiviteter og syns det er helt topp!

Mia storkoser seg og det er det viktigste for meg, ikke hva alle andre mener.

Vi har kjøpt inn Hello Kitty drakt som hun har brukt på dansinga. Men det er sikkert noen som kjenner seg igjen i at når man ber hun på snart tre om å finne noe i skuffene på rommet, så kommer hun sjelden tilbake med det du ba om.

Idag mens jeg lagde middag var beskjeden: Mia, kan du hente Hello Kitty dansedrakta i skuffen på rommet ditt?

Her ser dere hva hun hentet:

Fin var hun uansett! Og langt hår har hun fått også! <3

Lille hjertet mitt <3



 

Onsdag = fridag



Vi gjør fornuftige ting på fridagen vår også. Her er vi på Rema med hver vår kurv. Vi bruker sikkert 1,5 time for å komme igjennom handlelista. Vi får se på det som en læringsprosess ;)

Det blir diskutert i det vide og det brede over alt - skal barn i barnehagen eller skal barn være hjemme? Skal de ha lange dager eller korte dager? Hva er best?

Jeg syns det er SYND at det er så mye fokus på dette, for selv den tryggeste mamma blir jo redd for å gjøre det som er feil!

Avisene bytter jo mening annenhver dag og alle barn er jo forskjellige?

Vi har alle ansvar for at vår egen lille bedrift går bra, altså familien vår.

Hos oss så har Atle en fleksibel jobb i forhold til arbeidstid og jeg har mine vakter som gjør at jeg noen dager begynner litt senere og andre dager slutter tidligere.

Så stort sett har Mia ok dager i barnehagen, til tross for at vi jobber begge to. Fordi vi VELGER det!

Jeg har også valgt å ha fri hver onsdag og er veldig glad for at min arbeidsgiver ser mitt behov.

Så kan man kanskje si at jeg snyter samfunnet for de skattekronene fordi jeg tjener mindre, men gjør jeg egentlig det?

Med en MammaOgMia dag midt i uka, så har jeg god samvittighet hjemme og på jobb. Jeg er så og si aldri(bank-i-bodet) borte fra jobb, er sjelden syk og det samme gjelder for Mia. Kanskje vi bare er heldig eller kanskje null-stress-og-god-samvittighet er et nøkkelord i forhold til god helse?

Jeg har aldri dårlig tid når jeg levere og henter i barnehagen. Hun kan forklare og vise frem det hun vil, da blir det også mye lettere å forlate henne eller å få henne med hjem.

Jeg tror uansett at forståelse er et nøkkelord og det kan jeg takke gode kollegaer for.

Ikke hør på hva alle andre mener og sier, finn en løsning som passer for dere.

Alle foreldre er forskjellige og alle barn er forskjellige!

Til syvende og sist så er alt et valg, selv om konsekvensene kanskje ikke passer, så er det fortsatt et valg :)

"Det eneste man MÅ her i livet er å dø, alt annet kan man velge!"

 

GOD ONSDAGSKVELD!



 

Kino i regneværet....

Idag har jeg og Mia vært på kino, jeg elsker å finne på ting med henne og kino er jo så koselig.

Vi så den nye Albert Åberg filmen!

Hun elsker kino, koser seg inntil skulderen min, spiser popcorn, danser og synger.

Jeg tenker ofte at hun ikke biter seg fast i innholdet men bare ser på det som underholdning. Men da tok jeg feil idag.

Albert ønsket seg så veldig en hund og vi ble veldig spente på om han kom til å få det.

Etter vi kom hjem fra kino:
Mia: når kan jeg få egen hund?
Jeg: aldri
Mia: kan jeg få egen hund når jeg blir tre år?
Jeg: Nei, kanskje når du blir 15 hvis du ikke vil være med oss på feire mer da.
Mia: pappa, når kan jeg få egen hund?
 

Får håpe det går fort over igjen, siden jeg har dobbeltstemme så er det foreløpig uavgjort! Hehe.

Vi anbefaler filmen i alle fall :)

 




 

Matprat på sønsdag...

Nå er det søndag igjen, jeg har noen minutter for meg selv og da må jeg bare tipse dere litt!

For noen uker siden så jeg noe veldig smart på reklame som jeg bare måtte kjøpe.


Det var pop chef og den er super til å bruke for å gjøre brødskiva litt mer spennende.

I Mia sin barnehage har de bare med matpakke på tursdag, så når det bare er matpakke en gang i uka så må vi gjøre den litt ekstra fin.

Her er matpakka fra torsdag, så delikat og så enkelt.

Hjerte og blomster brødskiver, stjerne pannekaker, stjerne eple og delte druer.

Snuppa var fornøyd :)

Når vi er inne på mat så har jeg endelig klart å starte opp med ukeshandling og holde meg til det som er planlagt!

Og når jeg var hos broren min på besøk her en ettermiddag så fikk jeg med dette fine skjemaet.

Så nå skal det printes ut og fylles ut for neste uke!

Har dere noen gode og enkle middagstips, så tas de imot med STOR takk :)

God søndag!




 

Lys og varme...

Nå har jeg endelig fått byttet header med litt oppdaterte blider.

Måtte ha med et håndarbeidsbilde også siden det tar mye av fritiden min!

Det ga meg lyst til å vise dere noen fler lyslykter, nå som det går mot høst.

Det er så gøy å lage disse, en skikkelig dille i sommer.

Det blir selvfølgelig morsommere når man får så mange koselige tilbakemeldinger fra dere. Det varmer!

Jeg takker og bukker for alle bestillingene og er klar for flere nå som høsten kommer!

Dere er søte <3







 

Tilbake til hverdagen...

Når det etterlyses innlegg, så kommer det innlegg ;)

Vi er vel hjemme fra ferie og har hatt hverdag en uke.

Frem til nå har jeg vært så heldig at jeg har hatt Mia hos meg i barnehagen min og det har vært så trygt og godt.

Nå har derimot den ordentlige hverdagen kommet, Mia har begynt i egen barnehage. Barnehagen som er på den siden av byen hvor vi bor, hvor hun kan gå sammen med de som kommer til å bli klassevennene hennes etterhvert. Så der har dere grunnen til at vi byttet barnehage, så hun blir kjent med de som bor her vi bor!

Det har vært så rart for meg å være på jobb uten Mia og jeg har gledet meg halve dagen til å komme hjem til henne. Vi har hatt det veldig koselig på ettermiddagene med middagslaging, baking, lesing og kos.

Overgangen til ny barnehage har gått fint og når hun skulle legge seg i kveld så gledet hun seg til barnehagen imorgen. Det er mye nytt for både meg og henne men det blir nok veldig bra!

Bilder fra den første dagen! Stort og fint uteområde for snuppa som ELSKER å være ute.

Siden vi ikke er vant til å være så mye borte fra hverandre så ble det ekstra godt med helg denne uka.

Så da dro vi på Tusenfryd i går med mormor og fetter Leonel i går for å kose oss og ha det gøy.

Stor stas for store og små!

Tømmerrenna ble en vinner men desverre så la jeg igjen bildet vi kjøpte på taket på bilen ;) (er det mulig??!!)

 

Idag trodde vi at det skulle bli dårlig vær men vi slapp unna, så da tok vi turen på Sørum gård. Unga syns det var mer spennende med oksefjellet enn dyrene idag.

Imorgen venter ny uke, vi er spente og klare :)





Hva skal jeg bli når jeg blir stor?



For en stund siden så fant jeg en gammel skoledagbok hjemme hos mamma. Den var veldig gammel, for de med alle de pinlige historiene og hjertene i er kastet for lengst.

Den var fra 1991, jeg var altså 9 år. Under infoen om meg stod det "drømmejobbe: barnehagetante" For det var jo det det het på den tida.

Hele ungdomstiden passet jeg barn i nabolaget, og noe av det koseligste jeg visste var å bli med mamma på babybesøk.

"Du må jobbe med mennesker, du!" sa alltid bestemor til meg.

Etter første året på vgs Helse- og sosialfag begynte jeg på Barne- og ungdomsarbeider utdanning. Jeg elsket fagene! Jeg fikk gode karakterer i det meste. Jeg elsket praksisdagene i barnehage.

Så nærmet det seg sommer, jeg hadde flyttet hjemmefra, jeg var 17 år og jeg innså at jeg ikke ville ha råd til å være lærling. Som så mange andre ting i livet, så valgte jeg den korteste utveien - jeg sluttet. Med fantastiske karakterer og ca fem uker før eksamen så sluttet jeg. Jeg var jo 17 år og hadde resten av livet foran meg!!

Nå sitter jeg her, 31 år, og er ingenting!

Når vi mingler i selskap er jeg den raskeste å bli ferdig med "hva jobber du med da?" "barnehag...." "åja..." Så går de videre til neste. Noen prøver selvfølgelig å være høflig og stiller smarte spørsmål som "det må da være slitsomt?" eller "det er mye unger der da?"

For et par uker siden ba min sjef oss om å skrive litt om oss selv til hjemmesiden til barnehagen. Så nå kan jeg angre meg gul og blå på at jeg presset på for at vi skulle ha bildepresentasjon av personalet på hjemmesidene våre. For jeg tenkte virkelig ikke på at jeg måtte blottlegge meg for foreldre og potensielle søkere. "Jeg heter Yvonne, jeg er utdannet som ingenting og har jobbet i denne barnehagen i fire år!"

Egentlig så ønsker halve barnehageeliten at de ikke hadde sånne som oss på jobb, for til syvende og sist så har jeg ikke nok faglig kunnskap til å tilbringe dagene mine sammen med barna deres.

Så kan jeg sette meg ned, søke nettet rundt etter muligheter og drømme meg inn i de mest spennende jobbene. Men hver gang så sitter jeg igjen med tanken på at jeg ikke ville ha byttet jobben min mot noen annen jobb. Jeg kunne godt ha tatt meg en førskolelærerutdanning for å få kunnskapen og utdanningen på papiret men jeg vil ikke jobbe som det. Jeg vil ikke ha det ansvaret det innebærer. Så da hadde jeg sitti igjen med studielån og en utdanning men jeg hadde ikke blitt rikere på noe som helst, tror jeg!

Så spørsmålet jeg må stille meg selv er jo om jeg skal gå ut i verden og "bli noe" for å få høyere status i sammfunnet. Eller skal jeg bli i den jobben jeg elsker og håpe at noen der ute er glad for at nettopp jeg møter dem med et smil imorgen tidlig.

Det er vel ikke lov i Norge i 2013 å si dette, men jeg sier det uansett: jeg håper noen får en bedre dag på sin jobb av tanken på at nettopp jeg passer på barna deres? For jeg er god i jobben min!

 





Vi liker bare ting hvis de er roooosa...



Det er ingen tvil om at vi har ei bestemt lita frøken og ifølgen min mor så er det heller ingen tvil om hvem hun slekter på ;)

Jeg er veldig nøye på at Mia skal være pen i tøyet, ikke pynta, men rein, at klærne er hele, ikke for store, ikke for små osv. Men alt fra fotballdrakter til fine kjoler. Jeg liker helst bukse og genser i barnehagen feks.

Så jeg er overbevist om at det ikke er "min skyld" at hun har fryktelig sterke meninger når det gjelder klær for tida.

Det skal helst være kombinasjonen kjole, rosa og prinsesse! Jeg kjenner at jeg blir litt smårar til tider.

Så må jeg sette meg ned å spørre meg selv, hvorfor gir jeg ikke bare etter? Spiller det noen rolle?

Jeg trøster meg med at det sikkert er mange som kjenner seg igjen og at det mest sannsynlig går over snart!

Flere som har en rosa- og lilladilla?

Mamma liker Marius....

Slapp av, det er ikke noe utroskap på gang!

Bare mammaen med strikkedilla som har fått sansen for den gode, gamle mariusgenseren :)

Etter en titt i mariusboka i vinter bestemte jeg meg for å strikke den med rundfelling til Miamor. Hun ble strålende fornøyd!

Så spørs det hvor lenge hun er stolt av at det er hjemmestrikka ;)

Bildet er fra da det fortsatt var snø.

Ble den ikke fin? Tøffeste jenta i gata :)

God gammeldags strikk ga mersmak, så jeg heiv meg rundt og strikket en til på bestilling...

Hva syns dere om gode gamle oppskrifter?

Hvem vet, kanskje det dukker opp en Marius under et og annet juletre i år også ;)

PS: Det er lov å ønske seg!!







 

Hurra for "søttemaj"

Ei som venta spent på barnetoget!

Mia var i ekstase de tre dagene 17.mai varte. Det vil si 16.mai i barnehagen, 17.mai med sol, tog, ballong, is og grilling og 18.mai med tivoli.

Hun våknet litt skuffa på søndag og skjønte at "søttemaj" var over for denne gang.

 Så nå venter vi bare på byfesten!

Hun er veldig opptatt av å heie, hvilke flagg det er og hva vi heier på. Heia LSK, heia Liverpool og heia Norge. Så hver gang vi ser noe i rødt, hvitt og blått så roper hun "heeeeeeia Norge! Hurra for søttemaj!"

Det er så hærlig å se hvor mye disse små gleder seg over sånne dager.

 



De fine bildene er tatt av Mia sin tante Ina <3



 

beklager, jeg må være mamma....

Jeg liker å lese bøker og jeg liker å lese mammablogger, så da måtte jeg kjøpe boka "beklager, jeg må være mamma"

For en fin, trist, sår og vakker tittel, syns dere ikke?

Jeg sparte boka til vi skulle reise på ferie. Sånn er det i en hektisk hverdag, man sparer litt på godbitene.

Det er jo ingen hemmelighet for dere rundt meg hva jeg mener om familielivet, mammarollen og livet før/etter barn. Og jeg vet at mange av dere er uenig med meg!

Først må jeg bare si takk til deg, mammadamen, takk for at du fikk meg til å føle meg normal!

Takk for at du skreiv den boka!

Til alle mammaer der ute, tidsklemme eller ikke, jeg anbefaler dere å lese den.

 

Pepsi max, håndarbeid og en god bok ved bassengkanten!

*   *   *   *   *   *   *   *   *   *

Kjærester var vi i flere år før vi fikk barn og det får vi nok tid til å være når Mia fyker ut døra for å besøke nabobarna eller dra på overnatting til venninner.

Så det viktigste for oss her og nå er å være mamma og pappa sammen og ha en finest mulig hverdag som foreldre til Mia. Og vi koser oss. Nå vi nusser så ler hun seg skakk og når jeg sier "kjæresten min" til pappaen, så svarer hun "er du elskling?" :)

Jeg siterer boka: "Dette er den lykkeligste tiden i livet vårt!"

Jeg husker jeg gjorde i stand barnerommet mens jeg gikk gravid. Hun skulle på eget rom fra dag 1! Jeg hadde hørt at det var lurt. Jeg tror jeg fortsatt har nok fingre til å telle antall netter som 2,5 åringen vår har sovet på eget rom.

Er det så farlig, da? En eller annen gang går det over av seg selv og da kommer jeg ikke til å huske alle spark i rompa og lugging som skjer av at hun også vil ligge på min pute.

Nei, da kommer jeg til å huske to varme barnehender som stryker meg på kinnet og spør om det er morgen. Eller den varme kroppen som kryper inntil meg om natta og søving sier "mamma passer på meg!"

Moren min mener at hun er bortskjemt, jeg mener at man ikke kan bli bortskjemt på kjærlighet fra sine egne foreldre.

Så til mamma, fra Astrid Lindgren:

Gi barna kjærlighet, mer kjærlighet og enda mer kjærlighet, så vil folkevettet komme av seg selv.

*   *   *   *   *   *   *   *   *   *   *  

Jeg tenker ofte at jeg er den samme som før og på mange måter så er jeg jo det.

Men allikevel så er jeg jo en helt annen. Jeg er en mamma med et enormt ansvar.

Det aller viktigste i livet mitt er Mia og de som forstår det har jeg fått et enda nærere forhold til. Og de som ikke forstår det finner jeg sikkert tilbake til senere i livet, hvis ikke så var det kanskje ikke så viktig uansett.

Jeg skjønner at andre prioriterer annerledes enn meg, jeg bare forstår det ikke :)

 

Etter en runde med nattasanger i kveld så var samtalen vår som dette:

Mia: Er det søttendemai imorgen?

Jeg: Nei, det er ikke før på torsdag (for en toåring er barnehagefeiringen det vi må telle ned til) Imorgen er det onsdag!

Mia: Da har vi fri!

Jeg: Ja, imorgen skal du og jeg bare kose oss!

Så tar hun begge hendene rundt halsen min og synger "om det skulle blåse kaldt, om jeg leter over alt, ingen er så god som du - du er det vakreste som fins for meg!"

*   *   *    *   *   *    *   *   *

Hos oss har vi valgt å stenge tidsklemma ute, jeg jobber redusert og har fine arbeidstider, vi har gode venner og besteforeldre i nærheten og vi har arbeidsgivere som sier "god bedring" når vi ringer og forklarer at vi har sykt barn. Jeg er heldig som slipper å si "beklager, jeg må være mamma!"

 



 



17 mai forvirring...

Vi har snakket litt om 17. mai i det siste. Mia krever "17.mai er vi så glad i" som nattasang hver kveld!
Så snakker vi om hva vi skal gjøre på 17.mai, hva vi skal ha på oss og hvem vi kanskje treffer.

Jeg er jo en flink mamma som tegner og forklarer det meste etter beste evne!!
Trodde jeg!!
Idag bladde vi igjennom reklamen som har kommet mens vi var på ferie og jeg sa til Mia og pappaen "hva sier dere, skal vi gå i 17.mai-tog??"
"Jaaaaaaa!!!" Kommer det fra toåringen.
Da spør jeg stolt videre "husker du hva vi skal synge?"
Selvfølgelig vet hun det, hun er jo tross alt to år, og stemmer i:
Nede på stasjonen tidlig en morgen, står alle togene så pent på rad......
Jaja, gøy blir det uansett åssen tog det er ;)

Slutt på moroa

Da er det slutt på moroa for denne gang! Kl 03.50 blir vi hentet av transporten til flyplassen.

Her har Mia på seg de nydelige klær fra pompdelux og ser på fisker i vannet.
Selv om det meste har vært idyll så har nye grenser blitt testet og det skal bli godt med litt hverdag igjen også.

Vi fant ut at vi kunne betale 20 euro om dagen for å være i bassenget på hotellet nedenfor. Utrolig flott område der. Og solseil over barnebassenget, helt genialt.
Der lekte Mia masse alene og med andre barn. Og vi fikk både slappet av, lest og snakket sammen ;)

Mia lærte også å gå på vannet!!

Vi skåler i bringebær smoothie herfra og ønsker oss tre syvsoverne lykke til med å komme oss opp i natt ;)

En liten oppdatering...

Vi er på ferie og har verdens treigeste wifi. Men skal se om jeg får kommet med noen ord.
Hører at dere har deilig vær hjemme også.
Her må vi le litt av Mia som har mamma og pappa helt for seg selv, tilgang på strand, myk sand, masse is, badebasseng, en haug med strandleker osv. Hva tror dere hun aller helst vil? På lekeplassen!!!!! ;)

Men det er også gøy å grave i sanda og samle på steiner.
Vi har også sneket oss inn på nabohotellet, i bassenget der er det supert for barna!!
Men mammaen føler seg småkriminell så vi kan ikke være så lenge av gangen ;)

Snuppa sier ifra når det er tid for timeout og legger seg til å sove i skyggen. Da slenger mor opp beina og hekler bølger.
Ellers leser vi litt innimellom, synger, koser og skravler. Det er deilig å bare være oss tre uten vekkeklokke, klesvask og jobb.
Ser dere snart <3

Endelig ferie...

Finnes det noe bedre enn ferie med den lille familien sin?

Det er perfekt når flyet går midt på dagen.
Her er Mia på Gardermoen, måtte "ringe" til mormor og si ifra at vi skulle på ferie.

Vi var veldig spent på hvordan en flytur på over fem timer skulle gå!!
Hun la seg til å sove etter en halvtime. ;)

Lek og stell med dukka, tegnesaker, kjeks, bøker og litt godis hjelper på tålmodigheten.

Så trylla pappa frem dvd-spilleren og vips så skulle vi lande.
Nå er det kvelden for oss her på Gran Canaria, vi er spente på morgendagen!!

mamma med strikkedilla....

Siden jeg vingler litt fra den ene bloggen til den andre, så deler jeg dette innlegget her også.

 

Forrige helg var vi i bursdag og da hadde vi med oss noen hjemmelagde gaver.

Hva syns dere om hjemmelagde gaver?

Jeg tenker at jeg syns det er så koselig å få, så da lager jeg og gir bort og håper at mottaker blir glad.

Først en selekjole til en vakker treåring:

Til den flotte mammaen hadde jeg laget en grå puff:

Og en matchende hekla lyslykt:

Ha en fin lørdag :)





Happy snuppe og værsyk mamma

I fjor høst da ferien skulle bestilles så tenkte vi at Danmark måtte være perfekt! Da kunne vi forholde oss til bil og båt og slippe å tenke på fly med en muligens "vanskelig" 1,5 åring.
Nå ser vi jo at flyturen mest sannsynlig hadde gått som en drøm, men men...
Så nå sitter vi her i blåsebortland og imorgen må vi ut og kjøpe varmere klær.

Mia venter på ferga i Oslo

God morgen Danmark :)
Gøy å se ut av vinduet på lugaren.

Mia i farta på vei til bading, godt det er innendørs badeanlegg her!
Hun kosa seg i vannet og kjørte til og med stor vannsklie flere turer med mammaen sin :)
Mia har det helt topp med venninnene sine, Stine og Elise, og ser ikke ut til å bære preg av å være på tur med en værsyk mamma!

Miniferie...

Da er vi godt igang med våre fire uker med ferie.
På mandag fikk vi invitasjon til å besøke Linn, LP og barna på hytta.
Da måtte vi bare juble og hive oss rundt.
Det ble to herlige dager med skravling, lek og nydelig mat :)

Hytta har fantastisk beliggenhet ved oslofjorden

Turister i Drøbak

Vi er heldige vi :)

Jordbærpiken...

Forrige helg var Mia invitert i bursdag til venninna si Stine som fylte 5 år.
Hun inviterte til utkledningsbursdag og ønsket at Mia skulle være jordbær!
Lettere sagt enn gjort!!
Men min snille snille venninne Tonje dro innom riktige leker og kjøpte med den siste de hadde.
Lille Miamor ble så nydelig som jordbær.

Mammafølelsene 1,5 år etter...

Tenk at Mia er over 1,5 år! Jeg kan ikke skjønne hvor tiden blir av...

Som dere vet, så er jeg litt rar. Jeg mener, ganske rar! ;)

Her om dagen så våget jeg meg forsiktig opp på vekta, bare veldig forsiktig altså...nesten bare på tå egentlig.

Da tallene lyste mot meg så tenkte jeg, hvor kommer dere ifra? Alle dere stygge tallene, hvem er dere???

Det var uansett sette som fikk meg til å tenke tilbake... 1,5 år tilbake!

Det var torsdag 9.desember og klokken var litt over halv ti på kvelden. Etter et MARERITT av et svangerskap så hadde jeg vært igjennom en nokså enkel fødsel (vil jeg tro)

På noen sekunder var fargen i ansiktet tilbake og jeg lå der med den perfekte lille bylten på brystet.

Jeg er langt ifra feilfri og perfekt, men der lå jeg med beviset på at jeg(sammen med Atle, så klart) hadde skap noe PERFEKT!

Jeg hadde jo både hørt og lest om de som ikke får morsfølelsen med en gang, de som distanserer seg eller blir deprimert. Men der lå jeg altså og hadde bitt rammet av det stikk motsatte.

Og det er først nå jeg tør og klarer å sette ord på det.....

Alle de overveldende følelsene og tankene, alt ansvaret og all kjærligheten.

Det er jo ingen hemmelighet at Mia var VELDIG etterlengtet, det er ingen menneskerett å få barn og jeg føler meg så HELDIG!

Jeg føler at jeg hele tiden må bevise at jeg fortjener å være mor!

Jeg slet og sliter fortsatt med å gjøre ting uten Mia. Jeg virkelig hater det!

Jeg tillater ikke meg selv å ha det gøy uten Mia!

Som feks småting som å dra på butikken, Mia elsker jo å sitte i handlevognen, plukke varer, vinke til alle menneskene og "skravle" ivei... Jeg får kjempe dårlig samvittighet av bare det å handle i matbutikken uten Mia.

Når folk tar ut ferie uten barna sine så kjenner jeg at det knyter seg i magen min, jeg kunne ikke engang hatt en time av mine fem uker uten Mia!

Ting jeg prioriterer er feks det å gå ut å spise med venninner på kvelden, det er jo fordi jeg vet at hvis jeg ikke prioriterer det så har jeg jo ingen venner til slutt. Men det beste er jo hvis vennene kan komme hjem til oss ;)

Men det å prioritere å gå en tur eller dra på trening, det får jeg meg ikke til å gjøre. For da føler jeg at jeg må ofre Mia-tid!

Jeg blir rett og slett sliten av meg selv og alle tankene mine. Den konstante dårlige samvittigheten plager meg.

Frykten for å feile!!!!

Kjære vene!

For TENK om jeg feiler....

Jeg er ikke noe overbeskyttende hønemor, så Mia er både tøff, selvstendig og sosial...

Hun bare er det med en mor i nærheten.

Men hvor skal jeg begynne for å gi litt slipp på ting, hva skal til for å få det hele litt ut fra hjertet? Ikke så mye, bare sånn at jeg kan trekke pusten?

Hvis jeg er veldig sliten etter jobb en dag, kan det hende jeg spør Atle om han kan bade Mia så jeg kan slenge meg ned på sofaen i ti minutter.

Da ligger jeg på sofaen med vondt i magen, fordi jeg PRIORITERER å ligge på sofaen fremfor å bade babyen min!

Jeg feiret familiebursdag for noen helger siden og jeg syns det er kjempe stas med gaver til meg selv. Men penger derimot, skal jeg bruke penger på meg selv?

Så etter selskapet stod jeg der med pengene og tenkte "hva kan jeg kjøpe til Mia for disse?"

Så endte vi opp med en ipad, for Mia får vel også glede av en Ipad? Det er vel ikke sånn at hun ikke kommer til å like den, sånn at bare jeg får gleden av den?

Dere forstår sikkert hvor jeg vil?

Men er dette vanlig?

Jeg har hørt om mange følelser etter at man blir mamma, men galskap? ;)

Jeg ville ikke endret på dette for alt i verden, jeg elsker å ha med Mia på alt som skjer. Vi leker, leser, synger, bader, koser og nyter dagene og timene vi har sammen.

Vi shopper, går på cafe og triller turer.

Det gjør meg ingenting at hun er med og det meste kan vi jo gjøre sammen.

Men jeg skulle så gjerne hatt en bitteliten pustepause hvor jeg kunne begynne å ta vare på meg selv også....

Det hender jeg savner å bare være meg, være Yvonne, ikke bare mamma'n til Miamor!

Er det lov å tenke sånn? For nå kjenner jeg at den dårlige samvittigheten kommer snikende igjen.



 


 

Les mer i arkivet » Juni 2014 » Mai 2014 » September 2013
hits